Da fikk jeg gjort det samme med en blanding av juicen fra ferske sitroner, grapefrukt og raspet fersk gurkemeierot og ingefær. Jeg liker både smaken av denne blandingen som en leskedrikk, men jeg bruker det også som små porsjoner til grønne smoothies. Så tilsetter jeg litt pepper, for det inneholder piperin, som visst hjelper kroppen å ta opp virkestoffet i gurkemeie (kurkumin). En av mine søsken har studert ernæring, og så vurderer jeg hva jeg selv tilpasser i min hverdag 🙂 På denne måten unngår jeg at sitronene blir dårlige og må kastes. Selvfølgelig kan man gjøre det samme med andre matvarer, som ferske krydder til varme matretter.
![Share on Facebook](https://www.facebook.com/sharer/sharer.php?u=https://visveiduog.no/vit-c-fra-fryseren/"e=%23visveiduog+Vit.C fra fryseren&p[images][0]=https://visveiduog.no/wp-content/uploads/fly-images/3668/img_20200306_195644-1200x630-cc.jpg)
-
Milda at cCHANGE kommentar på Dag 17: Vit.C fra fryseren 10 months agoSå utrolig spennende og nyttig å ha søsken som kan ernæring. Glad for at du for utforske hva fryseren kan gi deg av muligheter. Det virker som at du setter opp nye systemer hjemme som kommer til å vare. Det er helt annerledes å snakke med folk nå med sosial avstand, og med en global krise underveis. Har dette blitt en utfordring du holder på med mest selv, eller har du klart å dele dette med noen? Hilsen Milda i cCHANGE Svar
-
Judith Hazes kommentar på Dag 17: Vit.C fra fryseren 10 months agoHei Milda, den sosiale utfordringen nå med viruset? Tja, jeg ringer nå oftere med familie og sms'er med noen venner, og så er det jo veldig gjenstridig å hilse med god avstand uten klem. Jeg tenker det er tungt for mange, spesielt de som bor alene, som aldri får en klem, det er jo også "mat" for kroppen. Foreløpig går det greit for min del. Jeg er i risikogruppen fordi immunforsvaret mitt ikke bestandig ser forskjell mellom det som er et inntrengende virus eller noe annet og mitt eget kroppsvev (autoimmun), så på den måten kunne jeg oppleve virustiden som ekstra vanskelig. Heldigvis har jeg venner som kan handle for meg og som i tillegg bor i nærheten. Jo, jeg ble nokså provosert da jeg leste om at det var folk med symptomer som bare dro ut ut på butikk og treningssenter. For meg er det slik at det står såpass mye på spill, ikke bare med helsen som innsats, men i tillegg hele min tilværelse, om jeg skulle bli syk. Det er en del av hverdagen min å "passe på" og med et slikt virus, jo, klart det er skremmende. Jeg har også opplevd stor skuffelse pga at jeg ikke kunne dra på kurs og frivillige (søppel)ryddearrangement og usikkerheten denne situasjonen medbringer gjør at jeg har flere ulike følelser på en dag enn ellers. Men jeg mener også at "vi" har det veldig bra, med mat som kan leveres på døren, strøm og vann og kloakk på stell i våre hus, og alle muligheter ved Internett. Så jeg prøver å se det slik, at det å holde meg for meg selv ikke er det verste jeg har opplevd. Noe nytt er at jeg, hver gang jeg tar kontakt med noen, først spør om vedkommende er ok. Et nokså personlig innhold denne gangen, men jeg tror at også det kan være inspirerende, om ikke til å gjenkjenne. Svar
You must be logged in or have the proper rights to post a comment.