Dag 17: Vit.C fra fryseren

Hei Milda, den sosiale utfordringen nå med viruset? Tja, jeg ringer nå oftere med familie og sms'er med noen venner, og så er det jo veldig gjenstridig å hilse med god avstand uten klem. Jeg tenker det er tungt for mange, spesielt de som bor alene, som aldri får en klem, det er jo også "mat" for kroppen. Foreløpig går det greit for min del. Jeg er i risikogruppen fordi immunforsvaret mitt ikke bestandig ser forskjell mellom det som er et inntrengende virus eller noe annet og mitt eget kroppsvev (autoimmun), så på den måten kunne jeg oppleve virustiden som ekstra vanskelig. Heldigvis har jeg venner som kan handle for meg og som i tillegg bor i nærheten. Jo, jeg ble nokså provosert da jeg leste om at det var folk med symptomer som bare dro ut ut på butikk og treningssenter. For meg er det slik at det står såpass mye på spill, ikke bare med helsen som innsats, men i tillegg hele min tilværelse, om jeg skulle bli syk. Det er en del av hverdagen min å "passe på" og med et slikt virus, jo, klart det er skremmende. Jeg har også opplevd stor skuffelse pga at jeg ikke kunne dra på kurs og frivillige (søppel)ryddearrangement og usikkerheten denne situasjonen medbringer gjør at jeg har flere ulike følelser på en dag enn ellers. Men jeg mener også at "vi" har det veldig bra, med mat som kan leveres på døren, strøm og vann og kloakk på stell i våre hus, og alle muligheter ved Internett. Så jeg prøver å se det slik, at det å holde meg for meg selv ikke er det verste jeg har opplevd. Noe nytt er at jeg, hver gang jeg tar kontakt med noen, først spør om vedkommende er ok. Et nokså personlig innhold denne gangen, men jeg tror at også det kan være inspirerende, om ikke til å gjenkjenne. Svar