
Dag tre og det står still. Jeg har i det minste tatt dette bildet, det er en start. Etter å ha lokalisert symaskinen så var det å finne ut HVA som skal sys. Jeg har en boks med «Kanskje noen gang»-klær, enten ødelagde favorittklær jeg tenkt å rappe mønstret på noen gang, nye klær med litt feil fasong som jeg tenkt justere noen gang, samt ødelagte glidlås i diverse barnetøy som knoddarna sikkert vokst ut nå.
Jeg liker ikke å kaste klær, og har ikke helt tillit til at det jeg putter i Fretex-boksene virkelig blir brukt: Har hørt att alt tøy gjenvinnes, men er dette virkelig sant?
-
Erica Næss-Henry kommentar på Dag 3: Så var det selve haugen… 10 months ago
Jeg vet ikke hvordan det er her men jeg leste en artikkel om at veldig lite blir egentlig brukt og at masse fortsatt kastes. Det var etter alle så på Marie Kondo på Netflix i fjor å ryddet ut huset. De sa at nå får alle gjenbruksbutikkene masse som de ikke trenger/bruker. Dette var om USA men kan sikkert stemme her og. Hvis det er noe som er fortsatt i bra stand men man ikke trenger det lenger kan det være bedre å gi det bort gjennom Facebook eller Finn, eller gi det til ressurskafeen. Svar
-
Anna Granqvist kommentar på Dag 3: Så var det selve haugen… 10 months ago
Jeg tror du er inne på noe. Hørte en podkast om Fretex der det gikk frem att posene fra Bærum generellt innholdt mer merkeklær og verdifulle ting, mens de ofte ikke enns åpnet posene fra hele bydeler som Stovner, da det var billige merker som HM der. Jeg håper det blir tepper til flyktinger, slik de sier, men er ikke helt trygg. Ressurskafern og finn er mer transparent, det har du nok helt rett i. Svar
-
Milda at cCHANGE kommentar på Dag 3: Så var det selve haugen… 10 months ago
Hei Anna (og Erica), Dette med Fretex er et eksempel på et system som ikke fungerer optimalt, og noe vil kommer tilbake til litt senere. Vil bare sette en huskelapp på dette temaet mentalt for nå. Det tar tid å endre en vane, nettopp fordi endring tar tid og fordi vi er så vant med å gjøre det slik vi alltid har gjort det. Så du har et fabelaktig utgangspunkt for å kjenne på alt som kan læres av denne prosessen. Det tar tid å tråkke opp en ny sti som sms-teksten referer til. Hva er den største oppoverbakken akkurat her for deg? Er det å finne tid, motivasjon, grave frem ferdighetene, bare sette seg ned, velge hva du skal begynne med? Vær obs på hvordan det føles å ta valget om å gjøre det likevel. Mye magi ligger der. Hilsen Milda i cCHANGE Svar
-
Anna Granqvist kommentar på Dag 3: Så var det selve haugen… 10 months ago
Godt spørsmål. Det er uten tvil tiden det skorter mest på, i kombinasjon med energinivået etter at barna lagt seg er lavt og... ja, det bordet må ryddes for at jeg skal ha plass å jobbe, og for å rydde det må jeg tenke hvor disse andre tingene skal plasseres, og å tenke er slitsomt. Hmm. Svar
You must be logged in or have the proper rights to post a comment.