'; Judith Hazes | Vis vei du og
Fra Nederland, emigrerte for 20 år siden for å ha naturen tettere innpå meg. Er i fritiden min engasjert i flere miljørelaterte prosjekter og spesielt opptatt av sneiper/snus. Har bakgrunn i pedagogikk og bibliotek- og informasjonsvitenskap.
Min utfordring
Å få tømt kjøleskapet før jeg handler ny mat.

Hei, jeg ville bare dele dette tipset. Enkle oppskrifter som sannsynlig hjelper oss å se, å forstå, og kan gi oss innblikk i hvor mye plastemballasje (og penger) vi kan spare ved å bruke noen få råvarer istedenfor spesialdesignede merkevareprodukter. Det er en «tilfeldig» link siden jeg fikk den inn på mailen min, men produktet, kokosoljen finnes i mange ulike butikker og forskjellige prisklasser. Det at en butikk selv kommer med slike pleietips kan kanskje også hjelpe oss på vei å se at vi ikke trenger et spesialdesignet merkevareprodukt til pleie av f.eks. hver eneste del av kroppen eller ulike områder av husvask. At «til og med» denne butikken offentlig står bak at man likegodt kan bruke denne oljen istedenfor alle de andre produktene, viser til at det ikke er «ekkel» (antakelse!) å bruke det samme fettet som man har på kjøkkenet, på badet. Jo, hygiene er (veldig) viktig! Men så mange produkter som det finnes nå (ca 20 ulike tannkrem?!), gjør det ikke lettere for oss å velge – får meg til å lure på om vi virkelig trenger så mange valg, hvorfor vi har såpass mange valg og hva som regulerer at vi har så mange valg… Og «hvor mange» valg er «mye»? Å kunne velge 1 av 5 er jo relativ mye? Å velge 1 av 20 blir nærmest uoverkommelig… 

PS: Jeg fikk nå til slutt en varm følelse fordi jeg nå i skrivende stund husker noe fra min barndom: Faren min kjøpte noen gang en fersk kokosnøtt, og det var da spennende å få fram spiker og hammer og å bli forklart om de ulike modningsfasene, og så å prøvesmake. Så ble det hjemmeraspet fersk kokosnøtt blandet med hjemmeraspet mørk sjokolade. Nam!

https://www.life.no/inspirasjon/nysgjerrig/kokosolje?utm_campaign=no_newsletter_w13_m3&utm_content=lifeserie&utm_medium=email&utm_source=apsis-anp-3

Stekt i kun kokosfett (Cocosa). Hm, nesten som kake 🙂

Synes du også bananer blir ekle når de blir alt får myke og brune? Da fant jeg ut at når man skreller dem, kan de fryses inn 🙂 Noen av dem her var brune da jeg kjøpte dem, for denne gangen greit, for de ble med i prøvebaking av knekkebrød. Vellykket 🙂

I forgårs hadde jeg, som tittelen viser til en «dårlig» dag. Dagen før kjente jeg at (øko hel-)melken kjentes tyngre ut i kartongen, men smakstest fortalte meg at den var ok, tross for at det ble en mindre homogen konsistens ble matcha-latten jeg hadde lagt til meg selv fint nok. Det var da jeg burde ha tenkt å gjøre noe med resten, ca 200cl, f.eks. laget en eller to pannekaker (som jeg ellers sjelden spiser, så det var nok derfor jeg ikke kom på det heller, typisk). Dagen etter var det da også for seint og kom jeg ikke på noe annet en å skylle den bort… Skulle gjerne ha visst om det var trygg å bruke likevel, for jeg har hørt at det kan oppstå bakterier som kan være skadelige, og det kan jeg dessverre ikke risikere helsen min for. Men klart at jeg får skyldfølelse av å kaste mat/drikke. Jeg passer godt på å ha denne varen helt bakerst (men synlig) i kjøleskapet, med kantene bort i kjøleskapets vegger, fordi jeg tror det gir produktet mest kulde. Men jeg kan ikke underbygge dette, det virket bare logisk. Kanskje dere som leser vet? 

Og så var det det med muggen (øko) avokado. Som jeg vet krever såpass mye vann at folk selv ikke har rent drikkevann (se video). Derfor har jeg også sluttet å kjøpe dem i ca et halvt år. Grunnen for å begynne å kjøpe dem igjen var at jeg tenkte at «jeg må da spise noe.» Og da får jeg i hvert fall sørge for at jeg spiser dem før de blir muggen. Men hovedgrunnen er, tror jeg, at jeg fravek fra min oppgave til dette prosjektet: At jeg kjøpte nye (ferske) varer før jeg hadde spist opp det jeg hadde. I tillegg var det to dager jeg ikke hadde så lyst på mat som ellers, og det blir jo ikke ferskvarene noe bedre av. Også da burde jeg ha gjort noe for å forlenge holdbarheten. Laget guacamole f.eks. – men det fristet jo ikke fordi jeg ikke hadde særlig matlyst. Konklusjon: Ikke kjøp ferskvarer for jeg har spist opp det jeg har!

Da fikk jeg gjort det samme med en blanding av juicen fra ferske sitroner, grapefrukt og raspet fersk gurkemeierot og ingefær. Jeg liker både smaken av denne blandingen som en leskedrikk, men jeg bruker det også som små porsjoner til grønne smoothies. Så tilsetter jeg litt pepper, for det inneholder piperin, som visst hjelper kroppen å ta opp virkestoffet i gurkemeie (kurkumin). En av mine søsken har studert ernæring, og så vurderer jeg hva jeg selv tilpasser i min hverdag 🙂 På denne måten unngår jeg at sitronene blir dårlige og må kastes. Selvfølgelig kan man gjøre det samme med andre matvarer, som ferske krydder til varme matretter. 

Fersk hvitløk som lett blir glemt… Den tørker ut, blir muggen  og/eller spirer… Men ikke nå lenger! Jeg fikk nå også tatt i bruk et godt tips (fra min onkel) som er flink til å lage mat, om at jeg kunne skrelle all hvitløkken og legge båtene i en boks i fryseren, og bare kan ta hvor mye jeg trenger, når jeg trenger 😀 

Da er jeg tilbake fra noen dager hos familie, men nå tilbake til dette eksperimentet. Da jeg kom tilbake var alle matvarer fremdeles fine i kjøleskapet, ingenting å kaste, men jeg har handlet før alt var tomt, fordi jeg da sparte meg for en sjauetur, siden jeg nå satt på i bil. – Etter uke 1 har jeg visst endret min tankegang fra «Hva har jeg lyst til å spise i dag?» til «Hva må spises først (for ikke å bli dårlig)?» Ganske interessant 🙂 Dette gjør nok også noe med følelsen «craving» tenker jeg – og etter nok også et annet lys på verdien til de ulike matvarene. Jeg spiser mye ferske varer, råkost, grønnsaker, frukt, nøtter, noen melkeprodukter og lager grønne smoothies og havreknekkebrød. Litt mørkere sjokolade og mye (ikke svart) te og vann. Litt fisk (unntatt laks!) og litt kjøtt, kun økologisk eller vilt. Av søte ting altså litt sjokolade, tørkede (helst ville) aprikoser, frukt eller honning i teen. Jeg prøver å unngå hvete og sukker. – Jeg merker også at jeg har blitt flinkere til å «hilse på» det jeg har i kjøleskapet, sjekke om appelsinene har det bra, kjenne litt på sitronen, se litt på salaten – for å unngå at de plutselig har ligget for lenge. På denne måten har jeg nok utviklet en slags følelse overfor matvarene også 🙂 Kilden til bildet: matprat.no om holdbarhet

Interessant. Jeg hadde uønsket atferd ved at jeg ville kaste disse to stangselleri-restene. Fordi de hadde blitt visne, litt brune ytterst, og mindre grønnfarge. Men nå pga dette prosjektet tenke jeg å ta i bruk et råd jeg hadde hørt tidligere: Å sette dem i litt vann i kjøleskapet. Så jeg tok av det brune og fulgte opp rådet, skjæret opp, stekte det litt og blandet den i suppen jeg skulle ha til middag. Helt ok, absolutt ingen grunn til å kaste! Men hva tenker og føler jeg når jeg står med det i hendene på vei til å kaste det? Det skal jeg jammen prøve å sette ord på!

En god start. I de siste dagene har jeg spist det som er igjen. Jeg var tom for frokostblanding, så jeg hadde annet oppi en bolle med kefir som frokost: De siste kiwiene, solsikkefrø og litt malt nellik. Det smakte godt. Dette hadde jeg nok aldri prøvd hvis jeg hadde blanding igjen. Nesten all fersk mat er spist opp (jeg kjøper mest ferske grønnsaker og frukt, se bildet av kjøleskapet), før jeg i dag handlet nye varer. Den siste appelsinen jeg hadde igjen var dessverre blitt ødelagt (med mugg!), som jeg før hadde kastet i sin helhet uten å tenke annet enn at det var da synd. I dag tenkte jeg annerledes (pga dette prosjektet) og skjæret av den delen som så helt fin ut, spiste den og konkluderte med at den faktisk smakte godt. Ny lærdom altså.