'; Erica Næss-Henry | Vis vei du og
Jeg har en norsk far og kubansk-amerikansk mor, og var født og oppvokst i Miami. Mannen min, Rurik, er fra Australia, så engelsk er språket vi bruker hjemme for vår lille pike, Alice. Vi kommer til å legge ut noe på engelsk. Insta: naessessaryescape
Min utfordring
Vi skal prøve å kaste mindre mat.

Nå skal jeg ikke si at vi er ferdig, fordi dette blir noe vi fortsetter med videre. 

Det er litt vanskelig å si hvordan vanene våres har endret seg fordi hele livet er endret. Det er selvfølgelig lettere å ikke kaste mat når man er hjemme meste parten av tiden og vil ikke dra så ofte på butikken. MEN jeg syns vi har faktisk endret tankene våres. 

Rurik ble dessverre permittert for to uker siden fordi hotellet stengte ned (jeg er fortsatt på mammaperm). Hotellet skulle kaste MASSE mat, så Rurik sparte alt han kunne bære (i bildet). Vi kunne ikke spise alt selv, så vi lagde en pose til vår kjære nabo som er 70. Dette er kanskje ikke noe han ville ha tenkt over før vi startet dette. 

Nå er det standard for oss å se inn i kjøleskapet og tenke, hva burde vi spise? Hva må vi bruke? Før var vi mer på hva vil vi spise og da kjøpte vi alltid for mye pga det. 

Nå setter vi alltid brødet (i skiver) i fryseren. Men vi også har en liten fryser, så det var ikke svaret på alt. Nå har vi standard måter å bruke opp ting, feks spinat. 

Utenom det lille fail på starten, har vi gjort kjempe bra og jeg er stolt av oss. Håper at vi kan få andre til å gjøre det samme.  

En av de hovedpoengene med dette challenge er at vi skal diskutere det vi gjør med hverandre men også andre vi kjenner. I disse korona tider, føler det litt feil å si, Hey, I stopped wasting food! 

Tenkte derfor at jeg hadde ikke snakket om det. Men da husket jeg at forrige uke så var jeg i en virtual møte med noen kollegaer for å planlegge tverrfaglighet med klassen neste år (selv om jeg er på mammaperm så er det nå mulig å bidra hjemmefra!).

Så tenkte jeg at vi kunne gjøre dette prosjektet med klassen. Da forklarte jeg hva jeg gjør og de andre syns det kunne passe bra! Så da kommer jeg til å spre dette videre til elevene.

Vi får nå nye læreplaner med 3 hovedområder til tverrfaglighet. En av de er bærekraftig utvikling, så prosjektet passet perfekt. Dette er en medie og kommunikasjon klasse så de kommer også til å lage en kampanje. Det blir spennende.  

Jeg gleder meg til å gjennomføre det med elevene. 

The latest strain of coronavirus has grasped the attention of the entire world. And it has sparked some correlations with the problem of climate change. 

Just like with climate change, not everyone seems to be taking the virus seriously. Many younger people were trying to book cheap vacations because they knew that they had little chance of dying from the virus that mainly kills the elderly and sick. In a way, this is a reversal of the focus on climate change, which is usually a bigger concern for the young. 

Just like with climate change, many governments around the world, did not seem to be taking it seriously either and have been slow to act. So much so that they have no doubt exacerbated the situation. And yet, do they see that this is also the case with climate change? Can lessons be learned from the pandemic that can also be applied to climate change?

In some ways, this crisis may be seen to help with the climate issues we are facing. There has been a decrease in CO2 emissions as people have stopped flying or commuting to work. However, I have read that the crisis will also be bad for the climate crisis effort because there will be less funding or political will to do something about it. 

And then we go back to the individual. We are all being asked to stay home, to keep social distance in order to help with this problem. With the virus, we can see in real time, how this would be a problem. The issue with climate change is that the effects are too slow to be seen. Somehow people cannot grasp how their actions may influence the situation because there is a delay in the cause/effect chain. 

Yet, we have also seen the herd nature of humans. When some people go to the store to stock up on toilet paper, suddenly everyone rushes to do so, even if it isn’t entirely logical. I think it’s like if one animal starts running, the rest will too because you don’t know if there is a lion. You just get the hell out. 

And here is where we can see the potential for helping the climate. If we take advantage of this human herd instinct. If enough of us are making changes to help the environment, more will probably follow. But I think people will need to see it as a threat first. 

Jeg orker ikke å skrive på norsk akkurat nå, så nå blir det engelsk!

In the first week, we had a few failures. 😩 But to be fair, those failures were from things that we did before the challenge started, so hopefully we will not be repeating them. 

We did not have time to clean out the fridge before the challenge, so there were a few things we had to toss the first week because of that. A couple weeks ago, I decided to make a big pot of lentils so I could throw them into salads, soups, etc. However, I made too much and this week I realized that what was left had gone bad and needed to be thrown away. You can see what was left in this Tupperware, but it was completely full when I started, so I guess it’s not so bad.

When you’re a busy mom, you don’t always feel like cooking (or can’t because your baby isn’t cooperating). So when you do have time, you feel like you need to make the most out of it by making a big portion of something. But then you have to make sure you eat it all later. It’s a delicate balance. 

The same thing happened with some chickpeas that Rurik opened and forgot about. 😩

BUT on the plus side, that bag of spinach I bought on day one got totally eaten and that’s a huge victory because that’s usually an issue for us. I made a serious effort to find different ways to use it. And we haven’t actually thrown out anything yet that we have bought since the challenge started.

Let’s hope that we have learned our lesson and it will go better from now on… 

I går så Rurik at vi hadde fått litt mugg på osten vi kjøpte for en stund siden. Dette er ikke det første gang. 

Når man ser på prisene på butikken så er det vanligvis billigere å kjøpe de større pakker, osv. Så da kjøper jeg en kilo ost. Men hvis vi ikke spiser det tidsnok, og vi må kaste det, så er det ikke billigere! 

Denne gangen har vi valgt å skjære av delene med mugg og beholde resten. Nå må vi vurdere om det er nødvendig å kjøpe en så stor ost neste gang. 

Dette er et bildet av en av mine største utfordringer: spinat! Hvorfor blir det alltid sånn så fort??

 

Jeg la på med 25kg under svangerskapet mitt, så nå er jeg på vei med å bli kvit av det igjen. Men det betyr at jeg må spise sunt mat…og det betyr salat og spinat (nå rimer jeg).

 

I dag har jeg kjøpt en ny pakke. Og spinat, du skal ikke bli kastet denne gangen!