'; Alfredo Jornet Gil | Vis vei du og
Jeg er en 39 år gammel mann som ikke gir opp lett.
Min utfordring
Jeg prøvde å gå plast-free før og klarte ikke det. Nå skal jeg prøve på nytt.

Jeg har vært veganer i snart to år nå. Jeg kjører el-bil når jeg må kjøre, og tar helst kollektiv trafikk. I mitt jobb retter jeg alle prosjektene og energier mot bærekraft tematikken, jeg er den som ingen vil sitte sammen med på fest i tilfelle miljø tematikken dukker opp… Alle disse klarer jeg nesten uten anstrengelse; det er ganske lett. Men plast! Oh, plast, fienden min! Med plast kan du ikke bare slappe av. Man kan ikke bare gå i farten med barn levering og henting, med å kjøre spennende prosjekter og dra fra møte til møte, med prøve også og få litt tid til kos med venner/barna/kjæresten… fordi da har du ikke tid å kjempe mot plasten. Det som dere ser i bilde er det jeg fant i grønnsaks skuffen etter en uka i farten, hvor jeg ikke har hatt tid å planlegge hvor jeg skal kjøpe mat, og hvor jeg ikke skal gjøre det. Det holder ikke med å skape noen vaner for å huske å ta poser til kjøping. Det er plast som går inni posen som er det verste. Jeg må skjerpe meg hvis jeg skal vinne kampen… 

Andre dagen har gått, og jeg må si at det har ikke vært så vanskelig som det var første gang. Hos meg har vi prøvd å bli flinkere og flinkere og det gjør en fordel. Vi har en skuff fullt med gamle plast poser og tøy-poser. Jeg pleide å glemme ofte, men i dag glemte jeg ikke. Det å ta poser har (nesten) blitt en vane! Det var en liten kjøp i dag, dog, så det var litt for lett. Vi får se hvor godt forberedt jeg er når jeg trenger flere ingredienser…